Nøkkelord: EU subsidierer dekarboniseringstiltak fornybar energi
I samsvar med EUs statsstøtteforskrifter godkjente EU-kommisjonen en tysk subsidieplan på til sammen 4 milliarder euro. Delvis avledet fra Recovery and Recovery Fund (RRF), har programmet som mål å hjelpe selskaper som er underlagt EUs kvotehandelssystem (ETS) til å dekarbonisere sine industrielle produksjonsprosesser for å fremme realiseringen av Tyskland og EUs strategiske mål for Green Deal. Tyskland har satt seg et mål om å nå klimanøytralitet innen 2045. Reduksjoner av karbondioksidutslipp i basismaterialeindustrier som stål, sement, papir, glass og kjemikalier står imidlertid overfor utfordringer. Det er vanskelig å oppnå betydelige utslippsreduksjoner kun ved å erstatte fossilt brensel med fornybar energi. . For å gjøre dette kreves det nye og ofte kostbare produksjonsprosesser, som i mange tilfeller ennå ikke er konkurransedyktige.
Hovedmålet med planen er å hjelpe tysk industri med å redusere klimagassutslippene i produksjonsprosessen. Prosjekter støttet av programmet inkluderer bygging av ovner for å produsere glass ved bruk av elektrisitet og erstatning av tradisjonelle stålproduksjonsprosesser med direkte reduksjonshydrogendrevne anlegg. Mottakerne er foretak i kjemisk, metall, glass eller papirindustri som opererer under EU ETS. For å sikre støtteberettigelse, må prosjekter oppnå 60 % utslippsreduksjoner i forhold til den beste konvensjonelle teknologien basert på ETS benchmark innen tre år, og 90 % utslippsreduksjoner innen 15 år.
Prosjekter som er planlagt til fordel vil bli valgt ut gjennom en åpen anbudsprosess og rangert basert på to kriterier: (i) minimumsbeløpet bistand som kreves per tonn karbondioksid (CO2) utslipp som unngås (hovedkriteriet), og (ii) prosjekt oppnåelse Betydelig grad av reduksjon av CO2-utslipp.
Subsidiene vil bli gitt i form av toveis karbonkontrakter for differanse (CCfD), såkalte «klimabeskyttelseskontrakter» med en løpetid på 15 år. Sammenlignet med konvensjonelle teknologier, mottar mottakerne en betaling eller betaler staten årlig basert på endringer i bud og relevante markedspriser (som karbon- eller energitilførsel). Dette tiltaket dekker kun de faktiske merkostnadene knyttet til den nye produksjonsprosessen. Hvis prosjektkostnaden for driftsstøtte reduseres, er mottakeren pålagt å tilbakebetale differansen til tyske myndigheter. Derfor vil det totale beløpet av subsidier som faktisk utbetales sannsynligvis være godt under det maksimale budsjetterte 4 milliarder euro.
Den tyske økonomiministeren Robert Habeck berømmet EUs avgjørelse som en «innovativ beslutning i en energiintensiv industri» og sa at forskjellskontrakten «sikrer at Tysklands økonomiske utvikling gjennom innovative, miljøvennlige teknologier og bærekraftige jobbmuligheter skaper bærekraftig verdi». Det er forventet at Tyskland ved utløpet av planen i 2045 vil redusere karbondioksidutslippene med totalt ca. 350 millioner tonn.