Ifølge BBC: Marokko har ambisiøse planer om å eksportere strøm fra sol- og vindparker til Europa, men bør de prioritere fornybar energi til sitt eget marked?
"Ressursene som landet vårt har, kan være et av de viktige svarene på Europas behov," sa den marokkanske energientreprenøren Moundir Zniber. "Jeg tror Marokko har den beste sjansen til å avvenne kontinentet fra sin nåværende avhengighet av russisk gass," sa han.
I løpet av de siste 15 årene har Zniber bygget sitt Gaia Energy-selskap til en av lederne for Marokkos fornybare energirevolusjon. "Marokko har noen av de beste sol- og vindressursene i verden. Vi har ingen olje og ingen naturgass, men vi har et fantastisk potensial for fornybar energi," sa han.
Den russisk-ukrainske krigen har fått europeiske land til å øke innsatsen for å bruke ren energi for å bekjempe klimaendringene. Marokko ønsker å være en del av løsningen på Europas energikrise. Marokko er på Europas dørstokk og har ambisiøse planer om å generere 52 prosent av sin elektrisitet fra fornybare kilder innen 2030, og håper å eksportere fornybar energi i store mengder til Europa via undersjøiske kabler.
Men foreløpig trenger Marokko fortsatt å bygge flere sol- og vindparker. Det nordafrikanske landet med 39 millioner mennesker importerer i dag 90 prosent av energibehovet sitt, mye av det fra fossilt brensel. I 2021 vil om lag 80,5 prosent av Marokkos elektrisitetsproduksjon komme fra forbrenning av kull, naturgass og olje. Til sammenligning kom bare 12,4 prosent fra vind og 4,4 prosent fra sol.
Moundir Znibers Gaia Energy utvikler vind-, sol- og grønt hydrogenprosjekter i 12 afrikanske land. Marokko har allerede gjort noen reelle fremskritt i å fremme fornybar energiproduksjon gjennom det enorme solvarmeprosjektet Noor Ouarzazate. Første fase av prosjektet ble satt i drift i 2016, som i dag er det største solvarmekraftverket i verden. Prosjektet bruker speil for å reflektere og fokusere sollys på en "mottaker" i et sentralt tårn, som varmer opp en væske for å lage damp som snurrer turbiner for å generere elektrisitet. Anlegget utvikles av det saudiarabiske selskapet ACWA Power, med finansiering fra Verdensbanken og Den europeiske investeringsbanken.
Zniber sa at private marokkanske selskaper som hans nå planlegger å eksportere sol- og vindkraft til Europa, samt grønt hydrogen produsert fra fornybare kilder. Han la til at Gaia Energy utvikler vind- og solenergisystemer som kan dekke 4 prosent av Tysklands og Italias strømbehov. "Når det gjelder grønt hydrogen, utvikler selskapet vårt seks prosjekter som kan dekke 25 prosent av EUs behov."
I mellomtiden planlegger den britiske energioppstarten Xlinks å bygge en undersjøisk kabel fra Marokko til Storbritannia, i håp om at Marokkos sol- og vindkraft kan dekke 8 prosent av Storbritannias strømbehov innen 2030.
Økende sol- og vindkraftproduksjon i Marokko kan bidra til å øke landets økonomiske vekst, sa Verdensbanken. Fordelene inkluderer frikobling fra «de ville svingningene i prisene på fossilt brensel», sa Moez Cherif, Verdensbankens sjeføkonom for regionen. Cherif la til at i et land med en arbeidsledighet på 11,2 prosent, kan fornybar energi skape så mange som 28,000 sårt tiltrengte nye jobber i året. Han sa også at det ville tillate Marokko å "posisjonere seg som et eksportknutepunkt for grønne produkter", for eksempel produksjon av biler som bruker fornybar energi.
Verdensbanken anslår imidlertid at det vil koste Marokko 52 milliarder dollar (41,6 milliarder pund) å nå sine mål for fornybar energi for 2030, hvorav det meste må komme fra privat sektor. Marokkos minister for energiomstilling og bærekraftig utvikling, Leila Benali, sa at landets langsomme vekst i fornybar energi de siste årene delvis skyldtes globale faktorer. "Verden har nettopp kommet ut av en historisk pandemi med fullstendig forskjøvede forsyningskjeder og verdikjeder, som også har påvirket fornybar energi, inkludert forsyningskjeder for solcelleanlegg og vindturbiner," sa hun.
Hun erkjente imidlertid at Marokko også har noen interne hindringer å overvinne. Disse inkluderer å «fremskynde og effektivisere byråkratiet», inkludert å sikre at selskaper «får arealtillatelser relativt raskt for å sikre at investorene får mulighetene de ønsker». Benali la til at den marokkanske regjeringens energistrategi er basert på tre pilarer, nemlig å øke fornybar energi, øke effektiviteten og større integrering i internasjonale energimarkeder.
På spørsmål om det var fornuftig for Marokko å eksportere grønn strøm inntil det dekket sine egne behov gjennom fornybar energi, sa Benali at marokkanernes "prioritet" var tilgang til grønn energi til "laveste kostnad". Hun la til at det også var et behov for å dra nytte av de "historiske mulighetene" til å integreres med europeiske energimarkeder, noe som ville stimulere til sårt tiltrengte private investeringer.
På klimakonferansen COP27 i Sharm el-Sheikh i november i fjor, signerte Marokko et avtaleavtale med Frankrike, Tyskland, Portugal og Spania for å legge til rette for grenseoverskridende strømsalg. Hajar Khalmichi, en klimaendringsaktivist fra Mediterranean Youth Climate Network, sa imidlertid at før hun vurderer å eksportere elektrisitet, vil hun gjerne se Marokko dekke alle sine innenlandske energibehov fra fornybare kilder, som hun mener står for 52 prosent av landets elektrisitet. Målet er ikke nok, det bør helt avvenne avhengigheten av naturgass, olje og kull for kraftproduksjon.
Den marokkanske regjeringen hevder at den står overfor lignende utfordringer som andre land når det gjelder fornybar energi, og trenger gass for å håndtere det faktum at "vinden ikke alltid blåser og solen skinner ikke alltid". "(Marokkansk) gass vil sannsynligvis spille en overgangsrolle" ettersom overgangen fra fossilt brensel til fornybar skjer gradvis i løpet av de neste tiårene, sa Verdensbankens Mr Cherif. Moundir Zniber la til at Marokko trenger "blandede" energikilder. "Fornybar energi er en del av løsningen når det gjelder elektrisitet."