Antall solcellepaneler innen kortest avstand fra et hus er den viktigste faktoren for å bestemme sannsynligheten for at huset har et solcellepanel, sammenlignet med en rekke sosioøkonomiske og demografiske variabler. Dette vises i en ny studie av forskere som bruker satellitt- og folketellingsdata fra byen Fresno i USA, og bruker maskinlæring. Selv om det er kjent at peer-effekter er relevante for bærekraftige energivalg, var svært høyoppløselige data kombinert med kunstig intelligens-teknikker nødvendig for å utelukke den viktigste betydningen av nærhet. Funnet er relevant for politikk som tar sikte på en bred utplassering av solcellepaneler for å erstatte uholdbar fossil energiproduksjon.
– Det er nesten som om du ser et solcellepanel fra ut av vinduet, du bestemmer deg for å sette et på eget tak også, sier studieforfatter Leonie Wenz fra Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK) i Tyskland. – Man kan selvsagt tro at andre faktorer er mer relevante, for eksempel inntekts- eller utdanningsbakgrunn, eller muntlig i samme sosiale nettverk som et skoledistrikt. Så vi sammenlignet alle disse forskjellige alternativene, og vi har blitt overrasket over utfallet. Det viser seg at, nei, geografisk avstand virkelig er den viktigste faktoren. Jo flere paneler det er innenfor en kort radius rundt huset mitt, jo mer sannsynlig er det at jeg også har en.
Gruppeeffekt halverer seg over avstanden til en fotballbane
– Sannsynligheten for å sette et solcellepanel på taket ditt er omtrent halvert over avstanden til en fotballbane, sier Anders Levermann fra PIK og Columbia Universitys LDEO i New York, som også er forfatter av studien. – Smitteeffekten er sterkest for en kort radius rundt et hjem med solcellepanel og minker eksponentielt jo lenger unna panelene er. Det er en bemerkelsesverdig robust funksjon som er mest uttalt i lavinntekts nabolag.
Forskerne fikk nettopp dataene til å snakke. «Vi kombinerte folketellingsdata for hvert distrikt med satellittdata med høy oppløsning som er i stand til å identifisere alle solcellepanelene i Fresno», forklarer studieforfatter Kelsey Barton-Henry fra PIK. «Så trente vi flere maskinlæringsalgoritmer for å finne sammenhengen mellom folks sosioøkonomiske setting og sannsynligheten for å ha et solcellepanel.»
"Seeding solcellepaneler der få eksisterer kan snu et samfunn"
– Funnene tyder på at såing av solcellepaneler i områder der det er få finnes, kan snu et samfunn, avslutter Levermann. " Hvis flere solcellepaneler fører til flere solcellepaneler som kan generere et slags vippepunkt - en god en denne gangen. Klimasystemet har en rekke ekstremt farlige vippepunkter fra isdekket i Vest-Antarktis til Nord-Atlanteren. Wenz legger til: «Derfor er det viktig å forske på klimabeslutninger for å identifisere positive sosiale vippepunkter, både små og store, for å sikre en trygg morgendag for alle.»