14. september foreslo EU-kommisjonen nødintervensjon i det europeiske energimarkedet for å lette den siste kraftige økningen i energiprisene.
Solcelleanlegg over hele EU kan bli underlagt midlertidige inntektstak i henhold til et nytt forslag som tar sikte på å hjelpe energiforbrukere med å senke strømregningen.
Hovedtiltakene foreslått av EU-kommisjonen inkluderer: Medlemsstatene reduserer elektrisitetsforbruket med minst 5 prosent i perioder med høy elektrisitetsforbruk og reduserer det totale elektrisitetsbehovet med minst 10 prosent innen 31. mars 2023; Kraftproduksjonsselskaper er begrenset til €180/MWh; Det legges en skatt på minst 33 prosent på overfortjeneste generert av olje-, gass-, kull- og raffineringssektorene.
EU-kommisjonen foreslår midlertidige inntektstak for marginale kraftproduksjonsteknologier med lavere kostnader, som fornybar energi, kjernekraft og brunkull, som leverer strøm til nettet til en lavere kostnad enn de dyrere prisnivåene fastsatt av marginale generatorer.
EU-kommisjonen sa at disse marginale produsentene "har tjent betydelige inntekter" ettersom gasskraftverk øker engrosprisene for elektrisitet.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sa i sin State of the Union-tale den 14.: "Disse selskapene tjener inntekter som de aldri har vurdert, eller til og med drømt om."
Komiteen anbefaler å begrense marginalinntekten til €180/MWh ($180/MWh) innen 31. mars 2023, og sier at dette vil tillate produsenter å betale for investeringene sine uten å gå på bekostning av investeringer i ny kapasitet og driftskostnader.
Kristian Ruby, generalsekretær i kraftindustriorganet Eurelectric, sa imidlertid at de foreslåtte tiltakene for å begrense inntektene for fornybare kraftprodusenter og lavkarbonkraftprodusenter "har potensial til å skade investorenes tillit".
Ifølge EU-kommisjonens prognose vil EUs medlemsland kunne tjene opptil 117 milliarder euro i året på taktiltakene, med overskuddsinntekter som fordeles til sluttbrukere av strøm som påvirkes av høye strømpriser.
Disse inntektene kan deretter brukes til å gi inntektsstøtte, skatterabatter, investeringer i fornybar energi, energieffektivitet eller avkarboniseringsteknologier, sa EU-kommisjonen.
Forslagene sier at taket bør begrenses til markedsinntekter og utelukke brutto generasjonsinntekter, slik som de fra støtteprogrammer, for å unngå en betydelig innvirkning på prosjektets opprinnelige forventede lønnsomhet.
I følge bransjeorganet SolarPower Europe, mens solcelleanlegg også er inkludert, beskytter inntektstaket solcelleanlegg som ikke kan generere ekstra fortjeneste på elektrisitetsmarkedet, for eksempel de som støttes av innmatingstariffer, kontrakter for differanse og kraftkjøpsavtaler for bedrifter. stasjon.
Medlemslandene har imidlertid potensial til å innføre ytterligere tak uten EU-godkjenning. "Dette skaper en høy grad av usikkerhet for investorer og setter integriteten og enheten i EU-markedet i fare," sa Naomi Chevillard, leder for regulatoriske anliggender i SolarPower Europe. EU-kommisjonen bør sette et europeisk referansenivå for den nye taksten. "
For å unngå for store administrative byrder foreslo EU-kommisjonen at medlemslandene skulle få lov til å utelukke kraftproduksjonsanlegg med en kapasitet på mindre enn 20kW fra inntektsrammetiltak.
EU-kommisjonen har også foreslått såkalte «midlertidige solidaritetsbidrag» for å dekke overfortjeneste fra aktiviteter i olje-, gass-, kull- og raffineringsindustrien som ikke faller innenfor marginale inntektsrammen.
Dette vil bli samlet inn av medlemslandene basert på 2022-overskudd, som har økt med mer enn 20 prosent i gjennomsnitt de siste tre årene. Inntekter skal omfordeles til energiforbrukere, spesielt utsatte husholdninger, hardt rammede bedrifter og energiintensiv industri. Solidaritetsbidrag fra mineralsektoren vil gjelde innen ett år etter ikrafttredelse og forventes å generere rundt 25 milliarder euro i offentlige inntekter.
I tillegg, siden EU står overfor et alvorlig misforhold mellom energitilbud og etterspørsel, anbefaler EU-kommisjonen at medlemslandene streber etter å redusere den totale etterspørselen etter elektrisitet med minst 10 prosent innen 31. mars 2023.
EUs klimapolitiske sjef, Frans Timmermans, sa at energikrisen «viser at tidene med billige fossile brensler er over, og at vi må fremskynde overgangen til hjemmelaget fornybar energi».