Nyheter

Kan fornybar energi alene dekke Europas fremtidige elektrisitetsbehov?

Sep 22, 2023Legg igjen en beskjed

Energiforskningsinstituttet Rystad Energy forventer at EUs 2030-mål for sol- og vindkraftproduksjon overskrides.

Etter å ha opplevd uroen i europeiske energimarkeder i 2022, begynner regjeringer å fokusere på å møte langsiktige energibehov på en bærekraftig og sikker måte. Det er forventet at kraftproduksjonen for fornybar energi definitivt vil vokse eksponentielt, men høye andeler av sol- og vindkraftproduksjon har fortsatt problemer som må løses, for eksempel behovet for å håndtere nettutsendelse og balansen forårsaket av plutselige økninger i sesongmessig etterspørsel.


I 2022, påvirket av utfall av Russlands naturgassrørledning til Europa, utfall av fransk kjernekraft og lav vannkraftproduksjon i Europa, nådde europeiske strømpriser et ultrahøyt nivå på mer enn 700 euro per megawattime. Dette har ført til at regjeringer over hele verden ofrer bærekraftig utvikling og vender seg til kull for kraftproduksjon igjen for å sikre energisikkerhet. Data viser at europeisk kullkraftproduksjon økte med 5 % i 2022 sammenlignet med samme periode i fjor.

Den europeiske energikrisen gir imidlertid også en mulighet til å utvikle nye normer. Ta EUs REPowerEU-plan som et eksempel, som øker målet om kraftproduksjon fra fornybar energi fra 40 % til 45 % av total kraftproduksjon i 2030. Å bygge mer fornybar energiproduksjonskapasitet vil bidra til å akselerere EUs karbonnøytralitetsmål samtidig som avhengigheten av importert drivstoff. Innen utgangen av dette året forventer Rystad Energy at EU vil nå 211 GW installert solcellekapasitet og 214 GW vindkapasitet. Vind- og solkraftproduksjon vil utgjøre 31 % av EUs kraftproduksjon, og EUs totale kraftproduksjon forventes å nå 3 019 terawattimer (TWh) i 2023.

Videre har den utjevnede kostnaden for elektrisitet (LCOE) for solenergi og landvind i Europa falt til rundt €50 per MWh, halvparten av LCOE for naturgass og kullkraft. Fra et økonomisk perspektiv er det mer økonomisk å bygge ny sol- og vindkraft enn å fortsette å bruke eksisterende naturgasskraftverk.

Det er estimert at innen 2030 vil den installerte kapasiteten til solenergiproduksjon nå 490 GW og den installerte vindkraftkapasiteten vil nå 375 GW. Da vil vind- og solkraftproduksjon utgjøre 53 % av EUs totale kraftproduksjon, og overskride målet på 45 % foreslått av REPowerEU.

Selvfølgelig må nyinstallert kraftproduksjonskapasitet for fornybar energi ikke bare erstatte deler av kraftproduksjonen med fossilt brensel, men også være i stand til å møte det forventede nye kraftbehovet. Elektrisitetsetterspørselen forventes å vokse med en sammensatt årlig vekstrate (CAGR) på 2 % i løpet av de neste 30 årene.

Samtidig er utsendelseskapasitet avgjørende for å sikre langsiktige pålitelige kraftsystemer og balansere og støtte den fluktuerende naturen til sol- og vindproduksjon. Til en viss grad kan batterienergilagringssystemer (BESS) gi denne balanseevnen, men utviklingen av batterienergilagringsteknologi må forbedres for å gjøre den mer priskonkurransedyktig. Fordi den nåværende gjennomsnittlige utjevnede kostnaden for energilagring (LCOS) per MWh er €135, som er dyrere enn eksisterende gasskraftverk.

Det er anslått at den installerte kapasiteten til BESS forventes å øke til 55 GW innen 2030 og 418 GW innen 2050. Batterilagring av disse kapasitetene kan imidlertid fortsatt ikke oppfylle alle de forventede kravene til denne prosessen. Derfor vil det også bli supplert med naturgassproduksjon, spesielt i Europas vinterperiode når energibehovet er stort. Som et resultat vil disse kraftverkene måtte motta kapasitetstilskudd for å forbli i drift til tross for lave utnyttelsesgrader for naturgassproduksjon, og vil også måtte fortsette å bruke underjordiske gasslagre for å møte sesongmessig etterspørsel.

Sende bookingforespørsel