Nylig har en nyhet om EUs grønne industriforslag om å begrense import av solceller detonert A-aksjer. Det mest bekymrede innholdet er at 85 prosent av komponentene som brukes i europeiske vindparker, 60 prosent av varmepumper, 85 prosent av solcelleelektrolysere må produseres på det kontinentale Europa. Markedet tror at nyhetene vil begrense Kinas fotovoltaiske import, og utløse en flashkrasj for mange solcelleledere.
Og denne torsdagen (16. mars) innledet nyheten den offisielle landingen. Den offisielle nettsiden til EU ga offisielt ut de to hjørnesteinene i den grønne industriplanen, "Net Zero Industry Act" og "European Key Raw Materials Act". Ut fra forslagene å dømme er hovedformålet med de to store lovverkene å sikre EUs globale lederskap innen grønn industriteknologi.
I forslaget satte EU et mål om å øke urfolks produksjonskapasitet i sentrale grønne næringer som solceller og batterier til 40 prosent innen 2030. Samtidig planlegges det også å nå målet om 50 millioner tonn karbonfangst pr. 2030.
Sikre tilførsel av viktige råvarer som litium og sjeldne jordarter
Når det gjelder tiltak for å begrense råvarer, fastsetter utkastet til «Net Zero Industry Act» at innen 2030 planlegger EU å levere minst 10 prosent av nøkkelråstoffene, behandle 40 prosent av nøkkelråstoffene og resirkulere 15 prosent av nøkkelråvarene. råvarer fra EU. .
Det årlige forbruket av strategiske råvarer fra et enkelt tredjepartsland bør ikke overstige 65 prosent, og relaterte produkter fra land over 65 prosent vil bli nedgradert i anbudsevalueringen, noe som gjør det vanskeligere for kjøpere å få subsidier.
Det er verdt å merke seg at restriksjonene på råvarer i forslaget hovedsakelig er innenfor områder som litium og sjeldne jordarter. Formålet med forslaget er å sikre at EU kan få en trygg, diversifisert, rimelig og bærekraftig forsyning av viktige råvarer, inkludert: sjeldne jordarter, litium, kobolt, nikkel og silisium etc.
Det er forstått at EU er spesielt avhengig av Kina for sjeldne jordarter og litiumressurser. Nesten 90 prosent av sjeldne jordarter og 60 prosent av litium blir behandlet i Kina. Blant de 30 nøkkelråvarene identifisert av EU, er to tredjedeler av Kina hovedeksportøren.
På solenergiområdet har ikke EU begrenset importen av solcelle-råvarer. EU uttalte også at noen tidlige stadier av industrikjeden, inkludert silisiumbarrer og silisiumskiver, vil fortsette å stole på kinesisk import, som utgjør mer enn 90 prosent.
Selv i forslaget er solenergi "ansvarlig", og sier at innen 2030 vil EUs produksjonskapasitet for solcellemoduler være tilstrekkelig til å dekke minst 40 prosent av den årlige forventede etterspørselen under initiativene REPowerEU og Green Convention, som innebærer en 600 GW installert kapasitetsplan for solenergi.
Det er ikke vanskelig å se at hensikten med EUs kunngjøring av dette lovforslaget er å kvitte seg med den eksterne avhengigheten til industrikjeden for fornybar energi og styrke lokal produksjon av fornybar energi ved å tiltrekke fornybar energiselskaper å bosette seg i. På den annen side, det er også en opptrapping av kampen med USA om fornybar energi.
En eskalering i kampen om amerikansk fornybar energi
Siden Det hvite hus kunngjorde «Inflation Reduction Act» i andre halvdel av fjoråret, har Europa og USA startet en rekke subsidiekriger for inntreden av fornybare energiselskaper. Europeiske land mener at kunngjøringen av den amerikanske "Inflation Reduction Act" røpet europeiske fornybar energiselskaper, og hevdet at USA har brukt store subsidier for å få europeiske fornybar energiselskaper til å overføre sine industrikjeder til USA, noe som svekker europeisk ny energiproduksjon, og ødelegge arbeidsplasser i Europa.
Derfor har EU siden andre halvdel av fjoråret også trappet opp utformingen av en «grønn subsidie»-plan for å håndtere «Inflation Reduction Act» i USA. «Digitaliseringen av energisystemet»-planen for å tiltrekke fornybare energiselskaper å bosette seg i er en tøff konfrontasjon med USAs «Inflation Reduction Act», og dette lovforslaget er nok en eskalering av subsidiekrigen mellom de to sidene.
Fra lovforslaget kan vi også se at kjernemålet med EUs promulgering av lovforslaget er å oppnå reduksjon av karbonutslipp og etablere en diversifisert grønn energiforsyning og dens forsyningskjede. Faktisk, med støtte fra ulike subsidier og retningslinjer i Europa, har en rekke kinesiske solcelle-, energilagrings- og litiumbatteriselskaper suksessivt dratt til Europa for finansiering og børsnotering.