Den 16. mars kunngjorde EU-kommisjonen lovforslagene til Net Zero Industry Act og Key Raw Materials Act, i håp om å fremme lavkarbonutviklingen i EUs industrier, styrke lokale forsyningskjeder og la EU lede den grønne industrien. revolusjon.
Fra å støtte lokale industrikjeder til å beskytte viktige råvarer, disse to lovforslagene er ikke bare et svar på den amerikanske inflasjonsreduksjonsloven, men også nøkkelelementer i den foreslåtte EUs Green New Deal industriplan.
Hva er hovedinnholdet i de to regningene? Hva er bakgrunnen for introduksjonen? Hvilken innvirkning vil det ha på relaterte industrier i Kina? Disse problemene fortjener en nærmere titt.
Vekt på lokal produksjonskapasitet
Fra et innholdsperspektiv fokuserer "Net Zero Industry Act" på å forbedre den lokale produksjonskapasiteten til EUs netto null industri, og "Critical Raw Materials Act" fokuserer på å sikre oppstrøms nøkkelnæringer i EUs netto null industri, digital. teknologi, forsvarsindustri, romteknologi og andre strategiske sektorer. Tilførselen av råvarer er trygg.
For tiden importeres en tredjedel av EUs elektriske kjøretøy, batterier og de fleste av deres solcellemoduler fra land utenfor EU, hvorav de fleste har sin opprinnelse i Kina. De siste to årene har også EUs opprinnelige fordelaktige industrier som vifteutstyr og varmepumper opplevd problemer som sviktende konkurranseevne og mindre teknologiske hull.
Net Zero Industries Act søker derfor å oppskalere produksjonen av rene teknologier i EU i et forsøk på å løse de ovennevnte problemene og sikre at disse industriene er tilstrekkelig forberedt på overgangen til ren energi. EU planlegger at innen 2030 skal lokal (strategisk) nullkarbonteknologiproduksjonskapasitet kunne dekke 40 prosent av EUs behov.
Viktige nullkarbonteknologier inkludert i Net Zero Industry Act inkluderer: fotovoltaikk og solvarme, vindkraftteknologier på land og til havs, batterier og energilagring, varmepumper og geotermisk energi, hydrogenelektrolysatorer og brenselceller, biogass, biometan, karbonfangst og lagringsteknologier (CCS) og nettteknologier. Å bli inkludert i lovforslaget betyr at disse teknologiene kan få støtte på policynivå, samt økonomisk og økonomisk støtte som subsidier, finansiering og finansielle garantier.
En annen «Key Raw Materials Act» foreslår at EU skal oppnå mer enn 10 prosent av det årlige forbruket av strategiske råvarer lokalt, mer enn 40 prosent av lokal prosessering, og mer enn 15 prosent av lokal resirkulering innen 2030. Hvert strategisk råstoff kommer fra Andelen av et enkelt importland skal ikke overstige 65 prosent av EUs årlige forbruk.
Regningen inneholder 34 nøkkelråvarer, hvorav de fleste er mineralske eiendeler. Disse råvarene anses å være av strategisk betydning for EUs økonomi og bærer høye forsyningskjederisikoer. I følge lovforslaget vil EU-kommisjonen ta opp avhengigheter ved å diversifisere materielle kilder.
Blant de viktigste råvarene som lovforslaget fokuserer på, er litium, kobolt og nikkel nøkkelråmaterialer for produksjon av litiumbatterier, og sjeldne jordarter kalles industrielle vitaminer, som har utmerkede magnetiske, optiske og elektriske egenskaper og kan brukes i romfart. , nasjonalt forsvar, vindkraft og nye energikjøretøyer. og andre felt.
Ved lanseringen av lovforslaget pekte en EU-talsmann på status for forsyningen av enkelte råvarer. 63 prosent av verdens kobolt blir utvunnet i Den demokratiske republikken Kongo og deretter raffinert i Kina; 97 prosent av EUs magnesiumforsyning kommer fra Kina; 100 prosent av de sjeldne jordartene som brukes i permanente magneter over hele verden er raffinert i Kina; 71 prosent av EUs platinagruppemetaller fra Sør-Afrika; 98 prosent av EUs boratforsyning kommer fra Tyrkia.
Lovforslaget hevder at EU er svært avhengig av mange tredjeland for viktige råvarer. Sammen med overgangen fra den globale økonomien til en digital og grønn økonomi, har den globale etterspørselen etter disse nøkkelråvarene utvidet seg, noe som ytterligere bidrar til sårbarheten til EUs forsyningskjeder.
I tillegg til å begrense importen, forenkler lovforslaget også lisensieringsprosessen for sentrale EU-råvareprosjekter. Lovforslaget foreslår at EU kan navngi enkelte nye gruver og prosessanleggsprosjekter som strategiske prosjekter. Strategiske gruveprosjekter vil bli lisensiert innen 24 måneder, og prosessanlegg vil bli lisensiert innen 12 måneder senest.
I tillegg vil EU-kommisjonen styrke utviklingen av banebrytende teknologier for nøkkelråvarer, inkludert etablering av storskala kompetansepartnerskap for nøkkelråvarer, etablering av reserver der forsyningen er i fare, etablering av råvarehøgskoler, og styrking av arbeidsstyrken i viktige råvareforsyningskjeder, kompetanseheving.
Hva er virkningen av "inflasjonsreduksjonsloven" på Kina?
I august 2022 kunngjorde USA "Inflation Reduction Act", som ga subsidier og skatteinsentiver verdt 369 milliarder dollar for grønn teknologi. Lovforslaget er den viktigste klimalovgivningen i amerikansk historie, og bringer inn mange investeringer i amerikansk produksjon. I ukene etter at lovforslaget ble vedtatt, har noen selskaper annonsert en samlet om lag 28 milliarder dollar i nye investeringer i USA i produksjon av elektriske kjøretøy, batterier og solenergi.
EU mener lovforslaget utgjør en diskriminering av EUs elektriske kjøretøy, batterier, fornybar energi og energiintensiv industri, og vil ha negativ innvirkning på konkurranseevnen og investeringsbeslutningene til europeiske industrier.
Etter press fra ulike europeiske bransjeforeninger og selskaper, besluttet EU-kommisjonen å iverksette tiltak for å sikre seg mot den amerikanske inflasjonskuttloven.
Ut fra intensjonen med de ovennevnte tiltakene er de to lovforslagene å støtte søylen lavkarbonindustrier i Europa på den ene siden, og på den andre siden sikre råstoffforsyningen ved kilden til industrikjeden og sikre bærekraftig utvikling av relaterte næringer.
Dette betyr imidlertid også at EU har satt terskler for import av nullkarbon industrirelatert utstyr og viktige råvarer, redusere importetterspørselen, og samtidig intensivere konkurransen om globale nøkkelressurser med begrensede økninger.
For tiden er Kina en viktig eksportør av vindturbinutstyr, fotovoltaisk utstyr, litiumbatterier og viktige råvarer i verden. I feltet av netto null industri kommer mer enn 90 prosent av EUs solcelleskiver og komponenter, og mer enn 25 prosent av elektriske kjøretøy og batterier fra Kina. Innenfor nøkkelråvarer kommer 97 prosent av EUs magnesium og 100 prosent av de sjeldne jordartene som brukes i permanente magneter, fra Kina.
Hvis disse to lovforslagene implementeres, kan de påvirke eksporten av relaterte produkter fra Kina. På den annen side kan noen kinesiske selskaper med teknologiske fordeler i bransjer og nøkkelråvarer også investere direkte i Europa.
Noen forskere påpekte imidlertid at i likhet med problemene i «Inflation Reduction Act», brøt handelsproteksjonismen og noen subsidietiltak i de to lovforslagene Verdens handelsorganisasjons (WTO) regler for ikke-diskriminering. Forskere fra den europeiske tenketanken Bruegel skrev at de to utkastene går tilbake til perioden med den mislykkede industrielle revitaliseringsplanen på 1960-tallet.
"EU står overfor geopolitiske utfordringer og bør fremskynde sin grønne overgang, noe som kan rettferdiggjøre noen ukonvensjonelle EU-politikker som subsidier og konkurransefremmende industripolitikk. Men disse faktorene kan ikke rettferdiggjøre direkte proteksjonisme og statlig intervensjon."
Tidligere, da USA kunngjorde "Inflation Reduction Act", anklaget EU-politikere og høytstående tjenestemenn i EU-kommisjonen USA for dets handlinger, og mente at loven ga offentlige subsidier til selskaper som driver produksjonsvirksomhet i USA, som skadet europeiske selskaper. interesser og manglende respekt for WTOs regler.
EUs finansministre sa på et møte at subsidier i inflasjonsreduksjonsloven diskriminerer EUs bilindustri, fornybar energi, batteri og energiintensive industrier og har en betydelig innvirkning på EUs industrielle konkurranseevne og investeringsbeslutninger. USA ignorerer EUs bekymringer om dette lovforslaget, som vil gjøre at EU sannsynligvis vil ta tilsvarende gjengjeldelsestiltak.
Etter at de to lovforslagene ble fremmet, har de tiltrukket seg motstand fra mange partier. I tillegg til den europeiske tenketanken Bruegels kritikk av EUs statsintervensjon, skrev også en reporter fra det amerikanske mediet Politico en artikkel som påpekte at for å kunne konkurrere med Kina og USA i lavkarbonindustrien, tapte EU prinsippet om frihandel og sette et nytt merke på EU-tjenestemenn. Slutt å brenne kull, og bytt til brennende prinsipper."
For tiden er de to lovforslagene fremmet for Europaparlamentet og EUs medlemsland. De endelige lovresultatene har ennå ikke blitt diskutert av Europaparlamentet og ulike land, og det er fortsatt store endringer i innholdet i lovforslagene.